På begynnelsen av 1400 tallet _ACH4157var grensen mellom væpnere og riddere visket ut, når det var snakk om våpen, rustning og ferdigheter til hest. Den store forskjellen lå i det at en ridder selvsagt var adelig og at han måtte organisere og bekoste styrkene (og få betalt), mens væpnerne, nettopp var de som ble betalt av ridderne for være med i strid. En god rustning gjorde rytterkrigeren  så godt som usårlig så lenge han satt høyt til sin hest, og med en mobilitet og hastighet  som fikk alle andre styrker sil å virke som urørlige, var dette den tunge slegga som kunne brukes til taktiske overraskelses angrep, mot artilleri, fotsoldater og sivile.

 
 

Theme by HermesThemes

Copyright © 2017 Frilansene - Grande Compagnie de Norvége. All Rights Reserved